Gjesteblogg nr 15/2010

Aktivitetsgledens kraft!

Tips en venn Skriv ut

Aktivitetsgledens kraft skaper positiv energi og bringer frem uante muligheter i forhold til hva man trodde var mulig å oppnå.

Hilde Håkenstad"Jeg tør påstå at trivsel og interesse for et område, enten det er innen idretten eller på en annen arena, skapes gjennom gleden man opplever. Gleden vil skape en positiv kraft og energi i mennesket. De bringer  fram uante muligheter i forhold til hva man trodde var mulig å oppnå."

De fleste av oss kan helt sikkert minnes tilbake til den tid hvor vi tråkket våre første sykkeltråkk, uten en av foreldrenes støttende hender på sykkelen. Det var stolthet. Det var glede, glede over å mestre. En slik livslykke bør all aktivitet og idrett være tuftet på, uavhengig av ambisjonsnivå, funksjonsnedsettelse, topp eller bredde. Det er det som faktisk gjør at vi lykkes også som toppidrettsutøvere. Aktivitetsglede bør være grunnkjernen og motivasjonen for idrettslig utfoldelse. Dette må også være drivkraften for det man vil oppnå for dem av oss som har en funksjonsnedsettelse. Men gir vi alle stor nok mulighet til å kunne få oppleve aktivitetsglede? Jeg tror de fleste som har påvirkning ikke kan si et klart ja. Grunnen er at vi ikke en gang gir alle en smaksprøve på idretten.

En smak av idrett
Reklame kan by på mange fristelser. Blant annet en fullpakket reol med en ny type sjokolade, kan være svært så effektiv. Hva gjør vi? Jo, kjøper den for å få en smak. Dette gjør vi nokså ukritisk. Smaksprøve må vi også kunne få gjennom idretten. Foreldre, kommune, skoler, støttekontakter, assistenter, fysioterapeuter og idrettsbevegelsen må legge forholdene til rette for å gi alle som har behov for ekstra tilrettelegging, en mulighet til å få smake på ulike aktiviteter. Presentasjonen av smaksprøven MÅ bli levert på en måte som gjør at de ønsker å ta en liten bit. Når vi kommer til idretten er vi ikke lenger like ukritisk, som ved en smak fra godteridisken.

Vi må gi barn og ungdom en smaksprøve som er motivert med idrettens egenart. Spesielt i forhold til mennesker med en funksjonsnedsettelse er terskelen for å ta denne smakebiten ofte stor. Dette er ikke i første omgang bare selve idretten sin skyld. Mye går på rammebetingelsene rundt. Det kan være missoppfattelser og mangel på informasjon i forhold til hvilke muligheter man har. Ja, at man faktisk ikke veit at det går an. Det viktigste vil være å formidle hvor gøy man kan ha det, ved å drive med fysisk aktivitet.

Helse
Barn og unge med en funksjonsnedsettelse har hatt et stort fokus på den helsemessige delen i forhold til det å kunne fungere på best mulig måte i dagliglivet, på skole og fritid. Dette er ikke hva idretten vil friste med.

Gleden ved å lære seg å sykle er herlig. Ja, det er flott at mange vil oppleve at de vil kunne fungere bedre i hverdagen også gjennom syklingen. Men jeg tror ikke det er rett strategi. Hvor mange barn og unge begynner med en idrett fordi de skal fungere bra opp igjennom åra? Ingen. De gjør det fordi de syns det er gøy. De vil ha utfordringer, lære noe nytt og spennende og ikke minst være sammen med venner. De gode helsemessige faktorene kommer av seg selv.

Aktivitetsgledens varemerke  -  Glød - Lek - Entusiasme - Drømmer - Egoisme.

Tar man utgangspunkt i første bokstav i disse ordene sitter vi igjen med GLEDE. Orker man å delta i aktivitet dag etter dag uten å ha engasjement uten karakteregenskapene "Glede"? Jeg er nok ikke aleine når jeg kan slå fast at det hadde vært et syltynt grunnlag for aktivitetsdeltakelse. Jeg hadde ikke orka. Hvis en aktivitet er dominerende av misstrivsel, tungt alvor og helsemessig gevinst vil besøket innen idretten bli kortvarig. Det håper jeg. Du bygger ikke opp deg selv, men bryter deg ned og ender hodestupt ut av idretten. Vi vil ha folk hodestupt inn i den fysiske aktiviteten. Drivkraften må være det fantastiske idretten har å tilby. Idretten blir aldri så alvorlig at vi må få et alvorlighetsstempel på den. Idrett er det vi velger å bruke en del av fridtiden vår på. Her skal vi ha det gøy og koble av.

Lykke - å lykkes
Gjennom glede vil vi oppleve lykke. Vi får det godt med oss selv og har uante muligheter til å bygge relasjoner til andre mennesker. Ikke minst vil vi bygge en positiv oppfatning av oss selv,- selvtillit. Men husk! Selvtillit er en svært så dynamisk følelsesmessig oppfatning vi har. Den kan brytes ned fra en dag til neste. Et godt eksempel er hvordan selvtilliten til et fotballag kan variere gjennom en kamp, uten videre sammenligning.

Gjennom ros og oppmuntring vil vi åpne dørene til konkret veiledning og utvikling, uavhengig av ambisjonsnivå og fysiske forutsetninger. Vi skaper trygge rammer og forutsigbarhet. Og først ved trygghet til aktiviteten vil lysten til utvikling skapes. Framgang og gode prestasjoner vil komme automatisk. Motivasjon og lyst skapes ikke ved å vite at det er igjen 137 dager til et mesterskap som treneren syns er viktig å lykkes i. Vel og merke med gode prestasjoner målt ut fra hva resultatlisten sier.

Viss vi som legger rammene er opptatt av det menneskelige i den fysiske aktiviteten og fjerner prestasjonenes jag, vil vi ta med oss en stor dose med positiv kraft og styrke inn på andre arenaer. For eksempel en arena som skolen. Jeg tør påstå at skolen er en avgjørende arena i forhold til å gi alle lyst til å delta i den organisert eller uorganiserte idretten. I det lokale idrettslag for eksempel. Men blir skolearenaen og andre sentrale samarbeidsarenaer/organ utnyttet optimalt?

Sentrale samarbeidspartnere til aktivitetsgleden
Hva velger våre samarbeidspartnere å være? Røveren eller den som gir mulighet til aktivitetsglede?
Jo større tilrettelegging og støttebehov en utøver har, jo mer kreves det av tett samarbeid mellom den frivillige idretten og det offentlige. Noen av de viktigste samarbeidspartnerene vil være kommuneadministrasjonen, fysioterapeuter, skole, foresatte, institusjoner som Beitostølen Helsesportssenter (BHSS) og Valnesfjord Helsesportsenter (VHSS).

Idretten samarbeidet mye med kommunene. Dette kan være enkle oppgave som å spre informasjon om aktivitetstilbud. Men hvor godt dette fungerer er alt fra ikke noe samarbeid til et nærmest profesjonelt. Mye er avhengig av hvor høyt området er prioritert i kommunen. Behov for tilrettelegging avgjør omfanget av samarbeid m/kommunen.

Kommunen kan bidra med å skape de ytre rammebetingelsene som ledsagerordning, transport, treningsfasiliteter, rekruttering, kartlegging. En del av kommunen er kommunefysioterapeutene. Disse har meget god kontakt og kjennskap til målgruppen. Jeg tror også at disse sitter på et enormt potensial i forhold til å påvirke både foresatte og aktuell utøver til å forsøke seg på en idrett/aktivitet. Hvis samarbeidet opp til kommunen ikke fungerer tør jeg påstå at vi er med på å frarøve dem en mulighet til å oppleve en aktivitetsglede, som man kan dra nytte av på andre arenaer, i sin hverdag. På grunn av taushetsregelen vil man også være avhengig av kommunen for å nå ut med informasjon og markedsføring.  Men de ansatte må se på det som viktig og ikke bli dem som tar avgjørelsene for målgruppen. Kildesortere forespørsler og tilbud vil jeg tro vi alle liker å gjøre selv.

Idrettens festbord
Beitostølen og Valnesfjord Helsesportssenter er helt klart idrettens festbord i forhold til utprøving og testing av tilrettelagte idretter. Etter det jeg har kjennskap til er det ca 200 barn/ungdom på opphold, på Beitostølen, i løpet av et år. Dette er et stort tall. Men hvordan er den videre aktiviteten når de kommer tilbake til hverdagen? Det har fra i høst vært ansatt en person gjennom Norges Svømmerforbund og 3 samarbeidende særforbund, på BHSS. Oppgaven til denne personer er å få utøvere fra Beitostølen inn i aktivitet i sitt lokalmiljø etter endt opphold. Dette tror jeg er et lurt grep. Man får tettere oppfølging til å komme i kontakt med aktuelt idretteslag/aktivitetssted. Samtid får man kanskje det puffet som gjør at man tar tak i seg selv. Et puff som gjør at vi tar det ansvaret selv som gjør at vi kommer i aktivitet.

Skoler
Om alle skoler i Norge benyttet sine muligheter til å skape lysten til fysisk aktivitet, skal ikke jeg komme med noe svar på her. Men skolen har en enorm mulighet til å skape lyst, men også være "røveren".

Får man gjennom gymmen alltid oppleve at man hopper laves, løper saktest og er den som alltid blir valgt til slutt når stikkball skal spilles, tør jeg påstå at dette er en av de elevene vi ikke finner igjen på idretts/aktivitetsarenaen, på fritiden. Skulle man være så uheldig å bli tatt ut av kroppsøvingstimen og eventuelt slippe timene helt, blir man også det jeg vil påstå frarøvet en viktig sosialisering. Gymtimen stimulerer til samspill med sine medelever.

Ved å tilpasse timer ved enkle grep vil skolene være en viktig bidragsyter til å skape nysgjerrighet, slik at elevene vil delta på aktivitet, i fritiden. For all del, ikke bruk nettopp kroppsøvingstimene til en la det skure time. Dette er nettopp timen lærerne har til å skape gode rammer for resten av skolehverdagen. Ikke undervurder kroppsøvingstimens påvirkningskraft.

Mer om samarbeidsmodeller og rolleavklaring kan leses i et heftet som er utarbeidet gjennom prosjektet fysfunk, heftet kan du lese her.

Idrettens hoffnarr bidrar til underholdning, latter og smil
Jeg tror vi er mange som kunne tenke oss en "idrettens hoffnarr" inn i vårt idrettslag, aktivitetsgruppe. Hoffnarren som var ansatt på slott i de gode gamle dager hadde nettopp den oppgaven å spre latter, humør og smil. Jeg tror langt flere ville lykkes ved å ha litt av hoffnarren i seg. Både vi som tilretteleggere og dem som står for selve treningen. Som jeg har nevnt tidligere skal ikke alvoret dominer fritiden. Fritid er avkobling. Prestasjonene og lysten til å mestre går i takt med hvor gøy du har det. Ta fram narren i deg.

Tankepunkt!

  • For å leve ditt liv må du tørre å ta vågale sprang
  • Vi må tørre å ta sjanser å bryte ut av gamle mønster
  • Vi ønsker å skape en positiv smerte
  • Benytt humor som mestring
  • Stimulere lysten til utfordringer gjennom trygghet, trivsel og motivasjon
  • Sitat Arne Næss; "Så lenge det er lek, er det håp"
  • Det er nok ikke de som tar et valg og satser som angrer senere i livet
  • Det er viktig å bli målt ut fra det man selv syns er viktig
  • Det er positivt å føle seg spesiell
  • Fjern fordommer og holdninger på hva som er mulig. Det er vi som skaper mulighetene selv

Ta en tur i idrettens godtedisk!
La oss sammen stå på for at alle skal få mulighet til å smake på idrettens godterimix. Og i etterkant kunne plukke ut favorittene. Idrettens favoritter! Få mulighet til å smake på dem hver uke. Akkurat så mye du vil året rundt. Idrettens godteridisk skal alle ha tilgang til uavhengig av forutsetninger og ambisjoner.