Gjesteblogg 3/2017

Aktiv fritid for alle

Tips en venn Skriv ut

I dette gjesteblogginnlegget setter Nordholm søkelyset på om et meningsfullt fritidstilbud, organisert etter metoden Fritid med Bistand, kan bidra til økt sosial kapital. Artikkelen bygger på et sammendrag av eksamensoppgaven hun skrev på «Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge», 2012-2014. Eksamensoppgaven tok utgangspunkt i erfaringer fra kommuner som deltok i prosjekt «Aktiv fritid for alle» som var et ledd i den nasjonale satsningen for å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet innen støttekontakt, kultur og fritidsdeltakelse ungdom og unge voksne i risiko.

Bilde av Jorunn NordholmInnledning

I perioden 2010- 2014 ble det gitt tilskudd til kommunalt rusarbeid fra Fylkesmannen, etter fullmakt fra Helsedirektoratet. Med oppstart i 2010 ble samarbeidsprosjektet «Aktiv fritid for alle» gjennomført. Til sammen deltok seksten kommuner og bydeler i ti av landets fylker i det treårig prosjekt. (2010/11- 2013/14). I alle prosjektkommunene ble det lagt vekt på å implementere og ta i bruk metoden Fritid med Bistand etter at prosjektene avsluttes. De ulike prosjektene er et ledd i tidlig intervensjonstiltak overfor ungdom og unge voksne i risiko. Tidlig intervensjon handler om å kartlegge og iverksette nødvendige tiltak før selve problemet som disse ungdommen og unge voksne måtte ha er fullt utviklet (fritidforalle.no). 

Oppgaven er basert på totalt syv intervju fordelt på en kommune på Østlandet og en kommune på Vestlandet. Jeg ønsket å undersøke om et meningsfullt fritidstilbud kan fremme positiv utvikling og påvirke livsområder som skole, arbeid og hjem. Formålet var å se på om et meningsfullt fritidstilbud kan bidra til å utvikle et funksjonelt sosialt vennenettverk og om det er mulig å oppnå full inkludering i fritidsaktiviteter ved bruk av metoden Fritid med Bistand. Videre var det av interesse å ha fokus på om deltakerne mestret å erverve sosial kapital gjennom å delta i et velfungerende fritidstilbud.

I Stortingsmelding nr. 10 (2012- 2013) fremkommer det at for mennesker som er i faresonen for å falle utenfor samfunnet av ulike grunner, kan deltakelse i kulturliv bidra til at man ikke opplever seg ekskludert, noe som bidra til å gi hverdagen mening. Videre står det at deltakelse i kulturliv kan gi økt selvfølelse og høyere livskvalitet og at deltakelse i ulike aktiviteter er en måte å tilhøre samfunnet på.

Frivillige organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge i Norge da dette er en arena som tilbyr fysisk, kulturell og sosial utfoldelse (Aars, Nordø, Wollebæk og Christensen, 2011). Frivillige organisasjoner kan også være viktig for sosial kapital (Putnam, 1993). Grunnet de positive ringvirkningene deltakelse i frivillige organisasjoner gir, er det grunn til å være observant overfor seleksjonsmekanismer som gjør at noen faller ut og ikke deltar i frivillige organisasjoner (Aars, Nordø, Wollebæk og Christensen, 2011).

Støttekontakttjenesten

Støttekontakt er et tiltak som har blitt brukt i Norge siden 1955 og som siden 1993 har vært en lovpålagt tjeneste (Soldal, 2003). Støttekontakt er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og i Lov om barnevernstjenester og kan organiseres individuelt, i en aktivitetsgruppe eller som et individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon (Helse og omsorgsdepartementet, 2007). I 2015 var det totalt 31 118 personer i Norge som var innvilget vedtak om støttekontakt (Statistisk sentralbyrå, 2016).

I Lov om helse og omsorgstjenester § 3-2 bokstav b) står det at kommunen skal tilby «Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt». Begrepet «personlig assistanse» brukes i denne forbindelse som betegnelse fordi man ønsker å understreke viktigheten av brukermedvirkning og brukerstyring (Prop. 91 L, 2010-2011). I Helse- og omsorgsdepartementets vurderinger og forslag til loven skriver de mer utfyllende hva som ligger i begrepet «personlig assistanse». Her står det at støttekontakt er en måte å yte personlig assistanse på også når vedkommende ønsker deltagelse i fritidsaktiviteter. «Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon» (ibid:186-187). Personlig assistanse fremheves her som et viktig tiltak i forhold til blant annet barn, unge og voksne med psykiske problemer, personer med funksjonsnedsettelser, innvandrere som er ukjent med det norske samfunnet, familier med sammensatte problemer og personer med rusproblemer.

Metoden Fritid med Bistand

Fritid med bistand er en arbeids- og tilretteleggingsmetode som ble utviklet av Anders Midtsundstad i 1998 (Midtsundstad, 2013). Gjennom ulike prosjekt er metoden blitt prøvd ut og videreutviklet, og den benyttes nå i flere av landets kommuner der målet er inkludering i lag og forening (ibid). Metoden kan være et viktig bidrag for mennesker med behov for støtte og tilrettelegging på fritidsarenaen, både som forebyggende arbeid, tidlig innsats, lavterskeltilbud, som sosial læringsarena og for å kunne etablere sosiale vennenettverk. I Melding til stortinget nr. 47 (2008-2009) legges det stor vekt på kommunens rolle i forhold til forebyggende arbeid, og derav kommunens ansvar for å iverksette tiltak som skal bidra til at tjenestemottaker selv mestrer egen livssituasjon. Videre rettes det fokus på viktigheten av samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner for å realisere de ovenfor nevnte mål. Utvikling av sosiale nettverk blir også nevnt som en viktig faktor i dette arbeidet (ibid).

Metoden har sitt teoretiske fundament knyttet til empowerment (Midtsundstad, 2013). Empowerment kan her forstås som en prosess hvor mennesker bygger opp evnen til å handle på egne vegne, og at de på den måten styrker eget selvbilde. Midtsundstad (2005) formidler at metoden Fritid med Bistand bygger på en forståelse om at sosial inkludering fremmes når vedkommende selv aktivt søker mot et nytt nettverk, og at det er vedkommende selv som kan virkeliggjøre en slik handling.

Fritid med Bistand handler om å legge til rette for at deltakere som ønsker det, kan bli inkludert i en fritidsorganisasjon de selv har valgt (Midtsundstad, 2013). På bakgrunn av erfaringer fra de kommuner som jobber med Fritid med Bistand fremkommer det at det å spørre mennesker om deres drømmer, er en god måte å jobbe på (fritidforalle.no). Det er et mål at deltakerne skal få en økt opplevelse av mestring og tro på egne ressurser. I mange tilfeller har man sett at Fritid med Bistand gir ringvirkninger som langt overgår den snevre målsetningen som i utgangspunktet var å hjelpe folk inn i en selvvalgt fritidsaktivitet (Hjelmeland, 2007). Effekten man har sett, er at folk får selvtillit, opplever mestring og får økt livsglede. De øker sin sosiale kompetanse og får venner. Dette gir styrke og for mange deltakere har det ført til at de har våget å gå et skritt videre i forhold til å søke utdanning eller arbeid (ibid). Metoden oppfyller også oppfordringen fra sosialpolitisk hold om å samarbeide med frivillig sektor for å realisere målsetningen om inkludering for alle (Midtsundstad, 2005).

Sosial kapital

Begrepet sosial kapital viser til ressurser som kan ha betydning for individuell sosial mestring, økt livskvalitet, økt levekår og muligheter for endring i et menneskets liv og kan av den grunn være nyttig for å beskrive situasjonen til personer som en kan anta er marginaliserte (Larring Bakke og Stjernø, 2010). For mennesker i en vanskelig livssituasjon kan uformell kontakt og støtte i sosiale omgivelser være vel så viktig som profesjonell hjelp (Blomquist 2009, i Bakke Larring og Stjernø, 2010). Begrepet sosial kapital knyttes ofte til teoretikerne Bourdieu (1930- 2002), Coleman (1926-1995) og Putnam (1941) som hver for seg gir samme begrep litt ulikt innhold.

Putnam (1941) vektlegger to ulike trekk ved et samfunns sosiale kapital. Han mener at sosial kapital består av både et sivilt engasjement og av den tillit individene har seg imellom. Med sivilt engasjement mener han at samfunnsmedlemmene kan delta i aktiviteter og at de da også kan være med å påvirke beslutningsprosesser. Den gjensidige tilliten skapes i et samfunn der individene føler en reell frihet, er komfortable og trygge. Dette kan vise seg ved at man tar kontakt med relativt fremmede mennesker fordi det forventes at man oppfører seg i samsvar med gitte sosiale normer (Loga, 2010).

«Bridging social capital», eller hva Putnam også betegner som generalisert og «tynn» tillit, etableres gjennom de samhandlingsformer som kultur og frivillig sektor utgjør (Loga, 2010). Den generaliserte tilliten er ikke avhengig av kunnskap om personer man samhandler med. Tilliten er heller ikke avhengig av bestemte personlige egenskaper, men det forutsettes at det er en viss struktur i situasjonen (Putnam, 1993). Tilbøyelighet til å stole på andre mennesker, selv om de ikke er del av ens omgangskrets eller familie, skapes med andre ord på møteplasser der det tilrettelegges for kultur og frivillighet (ibid).

I begrepet sosial kapital inngår faktorer som tillit, sosiale normer og sosialt nettverk. Man kan snakke om sosial kapital på ulike nivå slik som individnivå, lokalsamfunn eller organisasjon. Det er også vanlig å skille mellom ulike typer sosial kapital. Putnam beskriver dette som «sterke band» (bonding) som finnes mellom mennesker med lik bakgrunn og sosial identitet og «svakere broer» (bridging) som finnes mellom personer med ulik sosial bakgrunn. I følge Putnam sin teori om sosial kapital er bånd viktige for å klare seg og broer er viktige for å komme seg videre i livet (Helsedirektoratet, 2008). For å oppnå det Putnam kaller «bonding» og «bridging» er inkludering en nødvendighet. For å oppnå inkludering er det viktig å fjerne barrierer for deltakelse, akseptere ulikheter hos enkeltindividet og legge til rette for like muligheter på alle samfunnsområder (Kulturdepartementet, 2011-2012).

Frivillig sektors betydning for en meningsfull fritid

Frivillig sektor består av et mangfold av aktiviteter, omfang og organisering innenfor de fleste samfunnssektorer og omfatter ulike typer organisasjoner, foreninger og lag som har fokus på alt fra idrett, korsang, friluftsliv og politikk med mere. Frivillig sektor er plassert mellom offentlig sektor og privat sektor og er et viktig element i norsk samfunnsstruktur (NOU 2008:7). En frivillig organisasjon består av personer eller virksomheter som yter frivillig arbeid, som ikke er basert på fortjeneste og som ikke er i offentlig regi (frivillighetnorge.no). Organisasjonene baserer sin aktivitet i hovedsak på gaver, kontingenter, innsamlede midler og frivillig innsats.

Å delta i frivillige organisasjoner kan styrke både tilhørighet og identitet. Vi blir en del av et større fellesskap og vi får mulighet til å drive med det vi interesserer oss for, sammen med andre. I et inkluderende samfunn forutsetter vi gjerne at vi også har en inkluderende frivillig sektor (frivillighetnorge.no). Tradisjonelt har frivillige organisasjoner vært viktig for sosial integrering. Dette på grunn av at det her dannes møteplasser der samvær og deltakelse kan bidra til å skape tillit og sosiale nettverk, på tvers av sosiale ulikheter og identitet (Ødegård, 2010). For at integrering og inkludering skal kunne finne sted, er tid, tillit og trygghet viktig. Inkludering er noe man kan oppleve når man opplever tilhørighet, delaktighet og medansvar. For å nå dette må den enkelte være aktivt deltakende i sitt eget liv, i samspill med andre (Tronvoll, 1999). Forskere som blant annet Robert Putnam knytter etablering av tillit til deltakelse i kultur og fritidsaktiviteter.

Begrepet tillit kan beskrives som en slags inngangsport til en felles arena der man kan dele interesser, erfaringer, gleder og drømmer (Midsundstand, 2005). I relasjonene som etableres i møte mellom mennesker, kan man oppnå aksept for hvem man er og samtidig kan det gis mulighet for å utvikle seg. Tillit og trygghet er av den grunn sentrale element i inkluderingsprosessen (ibid). Når man er blitt trygg og kjent er mestring viktig. I møte med frivillige organisasjoner kan det være legitimt å stille spørsmål ved om man vil passe inn i aktiviteten og miljøet organisasjonen byr på. Dette kan være seg både i forhold til mestring av selve aktiviteten, men også i forhold til om man erverver tilstrekkelig sosiale ferdigheter (Midtsundstad, 2005). 

Betydningen av god fritid

Hver enkelt av oss legger en subjektiv betydning og mening i hva en «god fritid» inneholder. For noen er det samvær med familie og venner, for andre er det søken etter nye erfaringer, opplevelser og aktiviteter. Felles for oss alle er at vi selv ønsker å kunne velge hva vi vil bruke egen fritid til.

Det er grunn til å anta at flere av ungdommene som fikk tilbud i regi av prosjektet «Aktiv fritid for alle» har opplevd nederlag i sine unge liv. Noen har, eller har hatt utfordringer på sosial arena, i forhold til psykisk helse, rus, kriminalitet og/eller vanskelige oppvekstsvilkår. Dette er risikofaktorer som kan gi seg utslag i negativ utvikling også på andre områder som for eksempel skolegang, valg av omgangskrets eller ytterligere utfordringer med psykisk helse.

En av prosjektmedarbeiderne uttalte at det å delta på fritidsaktiviteter er sosialt. Dette begrunnet han ved å si at «de fleste er på sosiale aktiviteter, noe som bygger nye nettverk og de får nye venner. Og så har de noe å gå til på kveldene». Dette var et synspunkt som også ble bekreftet av flere deltakere som uttalte at det var viktig å kunne gjøre noe de opplevde meningsfullt på fritiden, at de kunne gjøre noe de likte og at de da hadde det gøy samtidig. En annen deltaker formidlet at hun hadde en god fritid når hun «slapp å sitte alene hjemme og ikke gjøre noen ting» og at hun hadde det bedre når hun ble kjent med nye folk. Dette var en ungdom som hadde lite nettverk og som i sin søken etter venner hadde etablert kontakt med miljø som medførte rusbruk og skoleskulking. Hun formidlet at hun gjennom tilbudet hadde fått nye venner som ikke ruset seg eller skulket skolen.

Begrepet sosial kapital viser til ressurser som kan ha betydning for blant annet individuell sosial mestring, mulighet for endringer i livet og økt livskvalitet for mennesker som er marginaliserte (Bakke Larring og Stjernø, 2010). For personer som er i en vanskelig livssituasjon kan uformell kontakt og sosial støtte ha vel så stor betydning som profesjonell hjelp (Blomquist, 2009 i Larring Bakke og Stjernø, 2010). En av prosjektmedarbeiderne fremhevet at en god og meningsfull fritid kan gi ringvirkninger på andre livsområder enn kun i forhold til det å mestre selve aktiviteten. Denne erfaringen kan teoretisk sett forstås i tråd med empowerment der målet er å bygge opp evnen til å handle på selvstendig basis, for på den måten å styrke eget selvbilde. En slik forståelse av «god fritid» for ungdommene kan dermed ses opp mot nettverkets betydning for etablering av sosial kapital.

Nettverkets betydning for sosial kapital

Det å ha et godt nettverk har stor betydning for oss på flere ulike områder. En av prosjektdeltakerne formidlet at han fikk særlig god kontakt med en av de andre som deltok på samme fritidsarena. Han formidlet at det var vanskelig å fullføre skolen og det at han kunne dra på aktiviteten var som «en slags avspasering, en pause i hverdagen» og at dette gav han energi slik at han mestret å fullføre skole og andre gjøremål i hverdagen. Han fortalte at han nå hadde avsluttet tilbudet i prosjektet og flyttet til en annen by, men at han fremdeles hadde jevnlig kontakt med sin nye venn og at dette vennskapet betydde mye for han. Denne tilbakemeldingen er i tråd med Putnam sin forståelse av sosial kapital. Putnam beskriver sosial kapital som «sterke band» (bonding) som finnes mellom mennesker med lik bakgrunn og sosial identitet og «svakere broer» (bridging) som finnes mellom personer med ulik sosial bakgrunn. I følge Putnam sin teori er bånd viktige for å klare seg og broer er viktige for å komme seg videre i livet (Helsedirektoratet, 2008).

Fritid med Bistand har som mål å styrke deltakernes opplevelse av mestring og tro på egne ressurser, og styrke kvaliteten i ungdommenes bonding kapital gjennom deltakelse i en selvvalgt fritidsaktivitet. Ungdommene motiveres, gjennom bistand og støtte fra en kontaktperson i laget eller foreningen, til ervervelse og opparbeidelse av bridging kapital med et kvalitativt nytt miljø. Målet er at ungdommene skal ende opp med en god porsjon bonding kapital fra sitt nye miljø. Økt sosial kapital gir også bedre nettverk og styrket tillit. Man kan anta at det å vise tillit til andre også kan medføre at man setter seg selv i en sårbar posisjon. Slik jeg forsto ungdommene, hadde flere opplevd utfordrende perioder i livet, men at de over tid våget å vise tillit til sine nye venner. Dette førte til at de lærte nye ferdigheter, fikk nye erfaringer og på den måten mestret å komme seg videre i livet.

En av prosjektmedarbeiderne formidlet at noen av ungdommene som har vært med i prosjektet «Aktiv fritid for alle» har hatt lite nettverk eller et nettverk som har hatt negativ innflytelse på dem. Hun formidlet videre at etter at ungdommene begynte med fritidsaktiviteter har de fått nye og mer «positive» venner eller at de, gjennom deltakelse i frivillig lag og forening, har ervervet selvtillit og kunnskap om hvordan vennskap kan etableres og ivaretas. Med dette mente hun at de nå hadde lært strategier for hvordan de kunne opprette og vedlikeholde vennskap på en sosialt akseptabel måte. Prosjektmedarbeideren formidlet også at via tilbakemelding fra samarbeidspartnere i lag og foreninger og/eller fra foreldrene fremkom det at ungdommene endret atferd og at de ble mer positive og glade. Dette er også noe som synliggjøres i ulike forskningsrapporter der det vises til at deltakelse i frivillige lag og foreninger påvirker menneskets subjektive opplevelse av lykke og tilfredshet i positiv retning.

Frivillig sektors betydning for sosial kapital

Å delta i frivillige organisasjoner kan styrke både tilhørighet og identitet da vi blir en del av et større fellesskap og får mulighet til å drive med det vi interesserer oss for, sammen med andre (frivillighetnorge.no). Tradisjonelt sett har frivillige organisasjoner vært viktige for sosial integrering. Dette på grunn av at det dannes møteplasser der samvær og deltakelse bidrar til å skape tillit og sosiale nettverk, på tvers av sosiale ulikheter og identitet (Ødegård, 2010). Både prosjektmedarbeiderne og flere av prosjektdeltakerne fremhevet at dette var noe de hadde erfaring med. Det å oppleve at de følte seg velkommen på en ny arena og som et medlem i en ny gruppe ble fremhevet som veldig viktig. En av ungdommene formidlet også at «jeg på en måte glemte at jeg var med i et prosjekt når jeg var der». Dette utdypet han ved at han deltok på aktivitetene på lik linje med alle andre, at det ikke var noen forskjellsbehandling. Prosjektmedarbeideren formidlet at noen av deltakerne opplever at aktiviteten var blitt en del av deres identitet og hun tydeliggjorde dette ved å si at «han har jo blitt en fotballspiller nå jo».

Det er prosjektmedarbeider som kontakter laget eller foreningen deltakeren ønsker å starte i. Dersom laget/foreningen er positiv til videre samarbeid, blir det etablert kontakt mellom deltaker og en frivillig ressursperson som følger opp ungdommen over tid i aktiviteten (fritidmedbistand.no). Prosjektmedarbeideren formidlet at deltakerne ble knyttet opp mot «ekspertene og spesialistene» i de ulike lag og foreninger. Videre sa hun at «dette er jo ressurspersoner som virkelig kan det de holder på med og som gir ungdommene den beste opplæringen de kan få» og at dette er personer som kan legge til rette slik at ungdommene blir inkludert i laget eller foreningen. Denne påstanden ble støttet av flere av prosjektdeltakere som formidlet at de opplevde tilhørighet i gruppen og at de ble tryggere både på seg selv, de andre som deltok i samme aktivitet og selve utøvelse av aktiviteten. For at integrering og inkludering skal kunne oppnås, er tid, tillit og trygghet viktig. Inkludering er noe man oppnår når man opplever tilhørighet, delaktighet og medansvar. For å nå dette må den enkelte være aktivt deltakende, i samspill med andre (Tronvoll, 1999).

Fritid med Bistand sin betydning for inkludering og empowerment

Ved iverksetting av tiltak etter Fritid med Bistand er fokus rettet mot deltakeren sine egne ønsker og drømmer, fokuset er altså på brukermedvirkning og empowerment. Flere av deltakere formidlet at det var viktig for dem at de ble hørt og at de selv fikk være med å bestemme hvilken aktivitet de skulle begynne med. De opplevde at de ble tatt på alvor.

Oppfølging, veiledning og evaluering av tiltaket er av betydning, også når deltakere opplever og ikke trives eller opplever å ikke bli inkludert i laget eller foreningen. Spesielt en deltaker formidlet tydelig at hun trivdes veldig godt med selve aktiviteten (en dansegruppe), men at hun ikke følte seg som en av deltakerne i gruppen. Etter en stund fikk hun muligheten til å prøve andre aktiviteter og hun begynte på Zumba på et treningssenter. «Der er det flere andre jeg kjenner, jeg trives bedre der. Og så får jeg jo fortsatt danse». Dette er et eksempel på brukermedvirkning i praksis, men det er også et eksempel på at når man ikke opplever tilhørighet så ønsker man ikke lengre å være en del av gruppen, man ønsker seg bort. Tillit, trygghet og mestring er viktige elementer i en inkluderingsprosess (Tronvoll, 1999).

Fritid med Bistand er en metode som kan bidra til inkludering og integrering i lag og foreninger. Flere av informantene formidlet at opplevelse av mestring, deltakelse og inkludering i et fritidstilbud har bidratt til positiv utvikling på skolen og i forhold til egen psykisk helse. Dette viser seg ved at foreldre, kontaktperson i lag/forening eller ungdommen selv formidler at de nå opplever økt livskvalitet og livsglede. Dette har bidratt til at de har mestret å blant annet fullføre skolegang, samt at de har ervervet nye sosiale ferdigheter i forhold til å etablere og opprettholde vennskap. Et meningsfullt fritidstilbud kan også bidra til å utvikle og vedlikeholde et funksjonelt sosialt vennenettverk. Dette er i tråd med Putnam sin forståelse av sosial kapital der han formidler at bånd (bonding) er viktig at menneskene skal klare seg og broer (bridging) er viktige for å komme seg videre i levet (Helsedirektoratet, 2008). For å oppnå inkludering og integrering er det en forutsetning at ansatt i kommunen er bevisst sin rolle og har fokus på brukermedvirkning og empowerment. Videre vil et meningsfullt fritidstilbud har et potensial for å bidra til økt sosial kapital dersom det samtidig oppnås gjensidig tillit og trygghet. Andre faktorer som er viktige dersom et fritidstilbud skal kunne bidra til økt sosial kapital er sosiale normer og sosiale nettverk.

Litteraturliste

Aars Jacob, Dyrnes Nordø Åsta, Wollebæk Dag og Christensen Dag Arne (2011), Ung frivillighet i Norge. Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998- 2009, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2011:6, Bergen/Oslo 2011

Blomquist, John (2009) Vad är problemet? Perspektiv på missbruk och beroende. Missbruk och behandling. Gamla problem – nya lösningar? Socialtjänstforum – ett möte mellan forskning och socialtjänst. En konferens i Göteborg 21.- 22. april 2009, Stockholm: forskningsrådet för arbetsliv och social vetenskap.

https://www.google.no/#q=www.forte.se%2Fupload%2Fdokument%2F...%2Fpdf%2Fmissbruk.pdf

Finansdepartementet (2008), Utvidelse av meravgiftsgrunnlaget på kultur og idrettsområdet, NOU 2008:7, departementene, Oslo

Helsedirektoratet (2008). Skapes helse, skapes velferd - helsesystemets rolle i det norske samfunnet, Utviklingstrekk i helsesektoren 2008, Publikasjon IS-1545, Helsedirektoratet, Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet (2007), Aktiv omsorg- sentral del av et helhetlig omsorgstilbud, Rundskriv I-5/2007, Departementene, Oslo

Hjelmeland, Tina (2007). Fra fritid til arbeid, noe for NAV?

https://www.fo.no/sosionomer/sosialt-arbeid-2007-2010-aa-bygge-en-profesjon-article4018-145.html [lest 05.02.14]

Larring, Kari Bakke og Stjernø Steinar (2010) Sosial kapital blant marginaliserte, Et tidsskrift fra fellesorganisasjonen FO, Fontene forskning, 1/10

https://www.buyandread.com/reaf/fontene-20100628_000_00_00.pdf

Loga, Jill (2010) Livskvalitet. Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke, en kunnskapsoversikt, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor,

Rapport 2010:1, Oslo/Bergen 2010

Midtsundstad, Anders (2005), Tillit, mestring og selvforståelse. En oppgave med fokus på inkluderingsprosesser slik de møtes i arbeidet med metoden Fritid med bistand. Mastergradsoppgave i sosialt arbeid, NTNU.

Midtsundstad, Anders, m.fl (2005), Rustet for fritid: Fra drøm til virkelighet, Embla 3/2005

Midtsundstad, Anders (2013), Fritid med bistand. En metode for støtte i sosial inkludering, Fagbokforlaget

Proposisjon til stortinget 91 L (2010-2011) (forslag til lovvedtak), Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011.html?id=638731 [lest 10.03.14]

Putnam, Robert D (1993), Making Democracy Work: Civic traditions in modern Italy Princeton, NJ, Princeton University Press

Soldal, Kristin A. (2003), Støttekontakter soveputer eller ressurser i velferdsstaten?    Bokforlaget, Bergen

Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, rett behandling- på rett sted- til rett tid, Helse og omsorgsdepartementet, Oslo

Stortingsmelding nr. 10 (2011- 2012), Kultur, inkludering og deltaking, Kulturdepartementet, Oslo

Stortingsmelding nr. 10 (2012-2013), God kvalitet- trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, Helse og omsorgsdepartementet, Oslo

Tronvoll, Inger Marii (1999), Barn, foreldre og de gode hjelpere: en studie av brukermedvirkning mellom familier med funksjonshemmede barn og hjelpere på kommunalt nivå, Norsk senter for barneforskning, NTNU, Trondheim

Ødegård Guro (2010), Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. En studie om integrasjon og sosial kapital, Rapport 2010:6, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo

Internett

www.fritidmedbistand.no">http://www.fritidmedbistand.no            

http://www.fritidforalle.no

http://www.frivillighetnorge.no

Statistisk sentralbyrå

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/saveselections.asp [lest 09.05.16]